Andakt skrevet av diakon Anne Karine Jordsmyr
Vi befinner oss i slutten av mai; denne måneden som inneholder hverdager, festdager og høytidsdager. Festdagene og høytidsdager er blitt markert på en ny og annerledes måte. Desto mer viktig ble markeringen for oss; en markering hvor vi kunne gi uttrykk for glede og takknemlighet over vårt land og folk som lever i frihet og demokrati. Kongefamiliens flotte tilstedeværelse for oss på 17.mai bidro sterkt til samhold og solidaritet.
Hverdagene vi lever er fortsatt annerledes, selv om vi sakte begynner å kunne leve ute i et samfunn som begynner å bli mer åpent. Men, fortsatt må vi forholde oss til strenge regler og restriksjoner; noe som gjør at vi ikke kan møte hverandre fullt ut slik vi er vant til.
Midt i hverdagen og festdagene opplever vi våren med alt det vakre den bærer med seg. Den lar seg ikke stanse av noe, skaperverket slår bokstavelig talt ut i full blomst. Hvis vi evner å se det, er det utrolig mye vakkert som omgir oss. For meg er dette et synlig tegn på Guds skapermakt og nærvær. Når jeg tar meg tid til å studere de vakre akeleiene som nå blomstrer hjemme i vår hage, blir jeg overbevist om at skaperverket ikke er en tilfeldighet, men en handling fra den allmektige Gud og skaper.
To salmer som synges ofte i denne tiden er «No livnar det i lundar» (nr. 844) og «Så grønn en drakt, så rik en duft» (nr. 845). Salmene står i Norsk salmebok.
Begge salmene er en hyllest til våren og skaperverket. Men, salmene har også et mye større perspektiv. De bærer HÅPET i seg. Håpet om at Gud en gang skal skape det fullkomne nye.
Du vår med ljose dagar, med lengting liv og song,
Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong.
Då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår,
Alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår.
Om noen få dager skal vi feire pinse. En høytid som kanskje blir litt borte i alle fridagene; en høytid som ikke får så stor oppmerksomhet. Pinse bærer budskapet med seg at vi for alltid har Gud hos oss. I evangeliet etter Johannes, i kapitel 15 leser vi om hvordan Jesus underviser sine disipler om hva som vi skje den dagen Jesus ikke lenger er hos dem. Jesus sier: «Jeg vil be min Far og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn; jeg kommer til dere.»
Pinse handler om Den hellige Ånd, en ånd som er gitt oss av Gud. Den hellige Ånd skaper troen i oss og bringer Gud og Jesus til oss slik vi for alltid skal ha tilhørighet og nærvær til dem.
Dette budskapet gjelder for det livet vi lever her og nå, med både hverdager og høytidsdager og det bringer HÅPET med seg om at vi en gang skal bli en del av det fullkomne nye som Gud skaper.
Alt kjød er gress og flyktighet, det tæres fort av elde.
Kun du, Treenig majestet, er evig i din velde.
Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i ditt rike når denne jord må vike.
La falme verdens prakt og glans, la all den lyst forsvinne.
Min venn er min, og jeg er hans, vår kjærlighet skal vinne!
Så syng det ut: Snart skaper Gud en sommer uten make og gir oss alt tilbake!
Vår Far i himmelen
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.