Han går ved min side


Andakt skrevet av diakon Anne Karine Jordsmyr

 

Vi har nettopp feiret påske, og vi er i påsketiden. Det ble en totalt annerledes påske enn det vi hadde tenkt for bare noen uker siden. Det meste har vært stengt; alle arrangement har vært avlyst og vi er alle blitt oppfordret til å være hjemme i vår egen kommune. Mens mange har hatt fri, er det svært mange som på ulike måter har stått på i kampen for å bekjempe pandemien som vi og hele vår verden er rammet av. Vi tenker på alle de som er rammet av sykdommen.

Kirken har feiret påske. En totalt annerledes feiring. Det har vært avholdt gudstjenester, men uten folk har kunnet fylle kirkene slik vi pleier. Kirkene våre har stått tomme.

Men, påskens budskap og evangelium er heldigvis ikke tomt: Også i år, midt i den vanskelige situasjonen vi og hele vår verden står i, så bryter gledesbudskapet ut: Jesus Kristus er oppstanden, ja han er sannelig oppstanden!

Det er ikke mulig å forstå dette med Jesu oppstandelse. Jeg har mange ganger tenkt at det måtte jo være mye lettere for kvinnene og disiplene som var til stede da det skjedde. Men, når vi leser evangeliene, er det tydelig at det var ikke noe enkelt for dem heller.  Vi leser at de både ble redde, forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Kvinnene ble beskyldt for å snakke vrås!

Teksten for 2.påskedag handlet om Emmausvandrerne. To av disiplene  var på vei fra Jerusalem til Emmaus. De gikk og snakket om det som hadde skjedd ved Jesu oppstandelse.  Mens de vandret sammen ,kom Jesus og slo følge med dem, men de kjente ham ikke igjen. Det var først på kvelden, da de skulle finne et sted for natten at de kjente ham igjen. Det skjedde under kveldsmåltidet, da Jesus brøt brødet og ba takkebønnen.

Hva da med oss, vi som aldri har sett Jesus for våre øyne; hvordan skal vi kunne kjenne ham?  Det skjer når vi lar ham få være en del av vårt liv, vår hverdag. Det skjer når vi gjennom tekster fra Bibelen, bønn og salmer lærer om ham. Det skjer når vi møtes i troens fellesskap; et fellesskap som den hellige Ånd skaper i oss.  Troen er ingen prestasjon fra vår side, men den skapes i oss. Så er det ikke alltid like lett for oss i hverdagen å kjenne igjen Jesus.  Til det kan dagene og livet være fylt med så mye som skjuler ham.

Da er det godt å hvile i troen på at Jesus går ved siden av oss selv om vi ikke kjenner ham igjen, slik han gjorde med Emmausvandrerne.  Og på et eller annet sted på livsveien, vil vi oppdage noe som gjør at vi får et glimt av ham, kjenner Jesus igjen.

Over våre liv er det spent en regnbue av håp. Ved vår inngang til livet, ved dåpen, og ved vår utgang av livet lyder detter bibelverset:

«Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi far, han som i sitt rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde»

Den oppstandne Jesus Kristus har gitt oss sitt løfte: «Se jeg, er med dere alle dager inntil verdens ende»

 

I en gammel sang lyder refrenget slik:

Han går ved min side, han leder min gang, han blir ikke trett han som jeg.

Og nådig han vokter meg livsdagen lang, han svikter ei, svikter meg ei.

 

Vår Far i himmelen

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen

 

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt ansikt lyse over deg

og være deg nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

 

 

Tilbake