Andakt av sokneprest Frode Magnar Andersen
Pappa har hjemmekontor
For mange er det virkeligheten om dagen.
Både til glede, frustrasjon, avbrytelser, og latter.
For mange barn er det fint, men ikke for alle.
For mange voksne er det er fint, men ikke for alle.
- Og noen ganger ganske slitsomt for begge.
Det er mye som er annerledes om dagen.
Ganske annerledes enn det vi hadde sett for oss,
bare for noen uker siden. Og vi har lært oss enn nytt ord.
Corona og COVID-19
Det har blitt ganske annerledes enn det vi hadde trodd.
Også her er vi mennesker ganske forskjellige.
Noen tar endringen på strak arm.
Andre opplever at selve grunnvollen i livet rystes.
Men alle bærer på en usikkerhet.
Om å bli syk selv. Om å smitte noen som vi er glade i.
Plutselig skal vi holde oss unna, på avstand av hverandre.
1 meter og 2 meter. Vi som vanligvis gjerne vil komme nærmere hverandre.
Mye er annerledes om dagen.
Men ikke Gud. Heldigvis.
Gud er den samme.
Alltid. Og uansett.
For «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.»
Hebreerne 13,8
Det er vårt håp når alt blir annerledes.
Nå i coronatider, men også alle de andre gangene livet ryster oss.
Sykdom. Sorg. Tap av vennskap. Kjærlighet. Jobb. Helse
Maria, Jesu mor ble også en gang rystet.
Da engelen kom og fortalte at hun skulle bli mor,
selv om hun var altfor ung. Alt ble forandret.
Om hun tok det på strak arm, er jeg ikke sikker på.
Men hun grep fast i det ene håpet hun hadde.
Håpet om at Gud alltid er den samme.
«La det skje med meg som du har sagt.»
Pappa har hjemmekontor.
Mamma har hjemmekontor.
Mye er forandret om dagen.
Noe til det bedre.
Noe til det verre.
Slik er livet, og slik vil livet forsatt være, også etter corona.
Lite blir akkurat slik vi hadde tenkt gjennom livet.
Mitt i dette har vi et håp.
Håpet om at Gud alltid er den samme.
Håpet om at Gud er her, midt i vår verden, sammen med oss.
Gud har alltid hjemmekontor.
Hos oss!
Det er håpstid.
Kjære Gud.
Jeg forstår ikke dine veier, men du vet veien for meg.