Vi har sagt i over ett år nå «Det blir bedre». Barn har malt regnbuer som et symbol på håp, på at ting skal bli bedre. For noen kjennes det kanskje helt meningsløst å gjenta denne setninga gang på gang, det kan virke helt håpløst. Når tar det slutt? Hvor lenge varer det? Regnbuen var Guds tegn på at han aldri mer skulle sende en flom for å utrydde menneskene. Det var et håpstegn, et løfte. Selv når ting virker håpløst ligger regnbuen som et tak over livene våre.
Men det er ikke bare regnbuen som er et håpstegn. I Bibelen skriver Paulus i sitt brev til Hebreerne at håpet er et anker: "vi ha(r) en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen."
Ankeret holder oss fast. Vi er godt ankra fast, selv midt i stormen. Båten kan ikke drive, selv om bølgene slår inn. Selv om det gynger så man nesten ikke orker mer, er vi ankra fast i Gud. I hans kjærlighet. Han som har lovet å aldri slippe oss ut av sine gode hender.
Vi finner korset i ankeret, og i dét ligger også et løfte. Et løfte om at de som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Et anker som holder oss fast, et kors å lene seg til – det er håp!
Bildebeskrivelse: et dikt av forfatteren Stjernekast på Instagram.
Lytt når håpet hviler, for det hvisker mens det sover:
Kjære menneske, hold deg fast. Snart er stormen over.
Illustrasjonsfoto: Terje Gustavsen, picfair.