Teksten for Skjærtorsdag er fra Joh 13, 1-17
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste. De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Preken / tekstrefleksjon
I dag er det 9 april. Nøyaktig 80 år siden krigen startet i Norge i 1940. Denne våren og alle andre vårer minnes vi dem som gav sitt liv for Norges frihet.
En salme som ble viktig under krigen var salmen "Alltid freidig". Ei jeg kjenner fortalte at faren hennes ble skutt av tyskerne og hans siste ønske før han døde var å synge nettopp "Alltid freidig".
Kjemp for alt hva du har kjært.
Dø om så det gjelder.
Da er livet ei så svært.
Døden ikke heller.
Jesus sa; Ingen har større kjærlighet, enn den som gir sitt liv for sine venner. Jesus skulle i påsken vise at dette ikke bare var tomme ord, men handling.
Det er Skjærtorsdag. Vårt ord "skjær" kommer fra det gamle norske ordet skir, som betyr: ren. Forklaringen finner vi i teksten vi hørte i fra Johannesevangeliet. Det handler om fotvasking.
I disse dager har det vært og er det mye fokus på håndhygiene. En dyd av nødvendighet. Dette for å forebygge smitte av coronaviruset.
På Jesu tid var fotvasking en nødvendighet, fordi de gikk i sandaler på støvete veier. Når de kom hjem til noen, var det for å dele måltidet. De lå gjerne ofte på gulvet rundt bordet for å spise sammen. Da skjønner vi at fotvasking var viktig.
Men fotvasking var en ussel slavejobb på Jesu tid. Derfor ikke så rart at disippelen Peter protesterer kraftig. At hans Herre og mester skulle bøye seg ned å gjøre dette. «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter.
Da svarer Jesus litt krast: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg» Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene mine, men hendene og hodet også»
Etter fotvaskelsen denne kvelden feiret de påskemåltid. Måltidsfellesskapet er i Det nye testamentet, og også i mange kulturer, et sterkt uttrykk for fellesskap og kjærlighet.
Gjennom nattverden, i brødet og vinen, formidler Gud sin kjærlighet til oss. Men på veien mot korset uttrykte Jesus sin kjærlighet også ved at han bøyde seg ned og vasket disiplenes føtter.
At Jesus selv går inn i denne oppgaven, forteller hvem han ønsket å være. Han kom for å tjene, for å gi seg selv. Jesu fotvaskelse er ikke bare et uttrykk for hans kjærlighet til oss, men er også en modell for vår oppgave i verden.
Jesus sier "Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Det dere har gjort mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg."
Mamma Maggie - Kairos Moder Theresa - driver arbeid blant den fattige befolkningen i søppellandsbyene i Kairo. Når Mamma Maggie er på besøk, bøyer hun seg ned, fyller vaskevannsfatet med vann, finner frem såpen, vasker føttene på hvert enkelt barn, tørker dem omhyggelig og gir barna nye sko på føttene. Så tar hun seg tid til en samtale med den enkelte. «Når jeg ser inn i ansiktet på barnet, da ser jeg noe av Gud», sier Mamma Maggie bestemt.
Ved å tjene andre, lar hun Guds vilje skje. Gud blir æret og Hans skapninger blir løftet opp. Han som kom for å tjene oss – like til døden.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
Salme 162 i NoS: Såkorn som dør i jorden
Såkorn som dør i jorden, oppstår som fylte aks.
Druer som knuses i gjærkar, modnes til gyllen vin.
Gud gi oss troen tilbake: tro gjennom dypest mørke,
liv gjennom natt og død!
Vi som ble døpt til Kristus, døpt til hans død og grav,
eier oppstandelsen løfte: lovsang og evig liv.
Himmelens lovsang begynner her hvor du selv er nær oss,
midt i vår natt og død.
Såkorn som dør i jorden, lever i nye korn.
Kristus, i måltidets samfunn gir du oss livets brød.
Deg skal vi takke og tilbe! Slektenes evige lovsang
stiger fra natt og død!